Musikkrelieffene er min takknemlige hyllest til musikken, til musikernes modige blottstillelse, gleden over instrumentenes skjønnhet og min hardingfelespillende bestefar.
Saksofonen er for meg et symbol på Kongsberg Jazzfestival. Festivalen har vært en viktig del av livet og jeg har vært funksjonær der i mange år. Jeg kunne ikke lage en serie med musikkrelieff uten en saksofon.
Min barndoms hjertevenn og korps-entusiast Nina Ek lånte meg sopransaksen sin som modell. «Saksofondans» og «Damesax» er de første relieffene som ble til. I «Damesax» dukket det jammen opp et kvinneben og det gledet den gamle sykepleieren i meg, som er veldig glad i anatomi.
