Jeg liker mye forskjellig musikk, men er spesielt glad i folkemusikk, kveding og visesang. Bestefaren min var spelemann og Hardingfela representerer røttene mine på Kongsberg/Sandsvær og Gransherad i Telemark. Jeg har stor glede av å føre hardingfeletradisjonen inn i keramikken ved å forme instrumentene og prøve å gjøre dem bevegelige og levende - på min måte.
Historien bak Tjønn-fela til Hans Erik Rua
På en av øvingene i Kongsberg Spel- og dansarlag la jeg merke til at spelemannen Hans Erik Rua hadde ei så nydelig fele. Den var laget av Jon Tjønn som var onkelen til Hauk Buen og den var virkelig spesielt vakker. Hauk var felemaker og samler og eide massevis av feler. Han hadde prøvd å kjøpe denne fela til samlinga si i flere tiår, uten hell. Hans Erik vil ikke selge, for han syntes «Hauk he nok felur». Hans Erik lånte meg den nydeligeTjønnfela si så jeg kunne bruke den som modell.
Hauk Buen var en nær venn av bestefaren min og hjalp meg ved å la meg ta bilder av flere av hans Tjønn-feler og andre i sin samling.
Om å holde ei fele
Musikere får et sterkt, nært og personlig forhold til instrumentene sine. Det (for en ikke-spelemann) å spørre om å få lov til å holde ei hardingfele, er nærmest helligbrøde. Det blir nesten som å spørre om å få holde en kjæreste. Når jeg var oppi Buen og tok bilder av felene til Knut, stilte jeg med nyvaska hender, full av respekt og bittelittegranne livredd for å gjøre noe galt, for Tone kona hans, sa at hun ikke fikk lov å røre dem. Litt etter litt fikk jeg lov til å flytte og snu på dem. Det kjentes andektig ut. Når han til slutt sa «Du KAN virkelig håndtere ei fele du Harriet», ja da ble jeg altså så stolt <3
